Kreft?

For en tid tilbake kom puddelen Ophelia til kontroll. Hun hadde hatt en bitteliten kul i huden i lysken en 14 dagers tid, som hun drev og slikket på. Eier trodde at den varierte litt i størrelse og at den irriterte hunden siden hun stadig måtte slikke på den. Eieren til Ophelia har hatt en kreftsyk hund tidligere, som gjennomgikk omfattende behandling, og er ikke av dem som venter lenge med å få kuler undersøkt!
Det er med kreft som med mange andre sykdommer; en fordel å kunne starte behandlingen tidligst mulig!
Som veterinær liker vi ikke kuler, ei heller de små kulene...
En ondartet krefttype som kalles mastcelletumor kan være irriterende slik at hunden slikker på den og den kan også bli rød og hoven hvis den blir klemt på - eller slikket på.

Prøvemateriale på objektglasset

Vi bestemte oss for å ta en "finnålsbiopsi" av kulen til Ophelia. Det betyr at vi setter en nål inn i kulen trekker ut celler. Det blir såpass lite prøvemateriale at det knapt er synlig når vi presser det ut på et objektglass (liten glassplate som man legger celler på, slik at man kan se på dem i mikroskopet) og fordeler det utover. Prosessen gjentas flere ganger, slik at vi øker sjansen for å få med celler som forteller "sannheten". Preparatene sender vi inn til et laboratorium med god kompetanse på tolkning av celleutstryk.

Operasjonen planlegges ved at det tegnes opp
grensen som vi minst skal ta

Svaret kom tilbake noen dager senere og var både positivt og negativt. Kulen var av den ondartede krefttypen men ikke i det mest hissige stadiet. Dette svaret bekreftet det vi fryktet, men ga oss også et håp om at vi kunne håndtere dette korrekt nå, og at det sannsynligvis ikke var spredning til andre organer. Mastcelletumor krever at vi tar svært gode marginer når vi operer bort kulen, slik at det ikke ligger igjen celler som fortsatt kan gi kreft. Heldigvis hadde vi mye hud å ta av i dette området av huden ( i lyskenfolden), slik at det var teknisk mulig å ta gode marginer.

Slik så såret ut etter at stingene var fjernet.

Vi sender alltid inn denne typen svulster til et godt laboratorium etter at vi har fjernet svulsten for å få svar på om det er rene marginer i svulsten. Svulsten ble sendt inn og både vi og eier ventet i spenning på svaret. Svaret kom en lørdag og da ventet vi ikke med å ringe til eier: Eier kunne bare puste ut, alt var fjernet så da var det bare for Ophelia å leve som før!

Vi har skrevet litt om kreft på denne linken til hjemmesiden vår: http://hadeland-dyreklinikk.no/behandlingstilbud_1/kreft_1/

Takk til Kjetil Dahl ved Oslo Dyreklinikk. Han er en av våre mest kompetente veterinærer på kreft hos dyr og deler villig med seg av sin kunnskap.