Unormal løpetid hos hund

Manja har vondt men prøver likevel å være like
blid og snill!

Denne uken ringte eieren til Manja til oss. Manja er en tispe på 9 år som vi har blitt kjent med gjennom mange år. Eier kunne fortelle at Manja hadde vært syk og utilpass noen dager og at det kom forholdsvis mye blod ut bak fra skjedeåpningen og det luktet vondt av det som kom ut. Eier mente at Manja trolig hadde feber også siden hun kjentes så varm ut og peste. Det var et par måneder siden løpetiden hennes.
Da Manja kom inn, var hun logrende og glad slik hun pleier å være, men peste og stresset og var tydelig utilpass. Det kom mye illeluktende blod ut bak og hun likte ikke at vi klemte på buken hennes. Sirkulasjonen hennes var noe påkjent og vi ville gjerne legge henne raskt på væskebehandling.

Både eggstokker og livmor var unormal

Tisper vil ha stadig større sansynlighet for å få "problemer med livmoren" etterhvert som de blir eldre. Livmorbetennelse, der det samler seg opp mye verk i livmoren, er nok det mest kjente problemet. I tilegg vil tispene kunne få uregelmessige løpetider, eller på andre måter uvanlige løpetider, eller at det kommer ut uforholdsvismessig mye blod ut fra skjedeåpningen. Alt er relatert til hormonelle påvirkninger og den ideelle løsningen er å fjerne eggstokker og livmor. Andre alternativer som antibiotika eller hormonell behandling må diskuteres grundig da det ofte ikke er den beste behandlingen med påfølgende risiko for hunden.

Operasjonssåret blir forholdsvis lite

Manja ble lagt på væskebehandlign mens vi klargjorde til operasjon. Det ble det funnet frem aktuelt operasjonsutstyr, og Manja ble klippet og vasket grundig for at vi skulle kunne foreta en steril operasjon.
Da Manja var stabil nok for operasjon ble hun lagt i narkose og vi kunne starte operasjonen.
Hele livmoren hennes var tydelig betent, men ikke svært fylt av verk slik vi ser ved pyometra(pussfylt livmor). Eggstokkene hennes var store og unormale. Både eggstokker og livmor ble fjernet og buken ble lukket igjen på vanlig måte. Det ble lagt på bandasje før Manja ble lagt til oppvåkning under overvåking. Hun kom seg raskt og ville fort opp på beina men vi fikk "overtalt" henne til å legge seg litt til og da sov hun godt en stund.

Manja venter på å dra hjem,
med "bodyen" på!

Før hun dro hjem fikk hun på seg en "body" for å beskytte såret.
Vi har snakket med Manjas eiere og alt går nå bra med Manja.















Du kan lese mer om livmorbetennelse her: http://hadeland-dyreklinikk.no/behandlingstilbud_1/hunnkj_nn/livmorbetennelse_pyometra/

Dette trenger du for å reise til og fra Sverige med kjæledyret ditt!

1. Kjæledyr
2. Transportmiddel
3. Markkur (reseptfri!)
4. Egenerklæringsskjema på at du har gitt dyret ditt markkur! Egenerklæringsskjema

Vil du vite mer om disse reglene? Her er noen lenker!

• Veterinærinstituttet; Dvergbendelorm

• Reise med hund og katt til Norge fra Sverige

• Mattilsynet; Revens Dvergbendelorm

• http://hadelanddyreklinikkblog.blogspot.com/2011/02/glad-i-naturen-og-det-den-byr-pa.html

• http://hadelanddyreklinikkblog.blogspot.com/2011/03/markkur-til-besvr.html

Brage og kloklippingen- Kloklipp - Del 3

Vi har desverre ikke bilde av Brage
men av denne nydelige damen som lett lar seg forlede til
intens godbitspising, enda hun egentlig ikke liker kloklipp!

For en tid tilbake kontaktet eieren til Brage oss for å få hjelp til å klippe klør på hunden.
Eier kunne fortelle at Brage ikke likte å klippe klør og at de hadde problemer med å holde de korte. Det begynte lett å blø og Brage motsatte seg kloklipp mer og mer.

Kloklipp er noe mange synes er vanskelig! Vi er vant til å hjelpe eiere til å mestre dette selv, ved at vi lærer dem både hvordan man skal klippe og hvordan man kan øve på dette. Hvis eiere ikke vil klippe klør så pleier vi å bli godt kjent med disse hundene, vi følger dem ofte i årevis og får tilpasset teknikken til hver enkelt.

Da Brage kom til time var eier med inn og holdt hunden. Brage var en sjarmerende og energisk hund som ikke ga noen "farlige" signaler i det hele tatt. Eier trengte ikke holde spesielt godt og Brage var ikke spesielt vill. Men Brage var derimot veldig glad i godbiter og var 100% fokusert på godbitskålen vår! Han hadde rett og slett ikke tid til å bry seg om at vi holdt på med labbene hans!

Hege klippet klør på hunden samtidig som Guro kontinuerlig fôret han med godbiter. Samtidig oppførte vi og eier oss rolige og vi unngikk dermed å stresse Brage.
Denne metoden fungerte veldig bra på Brage som på så mange matglade hunder.
Eieren til Brage fikk informasjon om hvordan han kunne trene på kloklipp hjemme ved å bruke samme teknikk. Det vi klarer her hos oss kan eier også få til hjemme!

Vi har kontaktet eier for å høre hvordan han synes det går med kloklippen. Han kunne fortelle at det går kjempebra å klippe klørene på Brage nå!

Her er en link til hvordan man kan trene en hund (som er atskillig mer utfordrende enn Brage!) av dyktige Dr sophia Yin:

Kreft?

For en tid tilbake kom puddelen Ophelia til kontroll. Hun hadde hatt en bitteliten kul i huden i lysken en 14 dagers tid, som hun drev og slikket på. Eier trodde at den varierte litt i størrelse og at den irriterte hunden siden hun stadig måtte slikke på den. Eieren til Ophelia har hatt en kreftsyk hund tidligere, som gjennomgikk omfattende behandling, og er ikke av dem som venter lenge med å få kuler undersøkt!
Det er med kreft som med mange andre sykdommer; en fordel å kunne starte behandlingen tidligst mulig!
Som veterinær liker vi ikke kuler, ei heller de små kulene...
En ondartet krefttype som kalles mastcelletumor kan være irriterende slik at hunden slikker på den og den kan også bli rød og hoven hvis den blir klemt på - eller slikket på.

Prøvemateriale på objektglasset

Vi bestemte oss for å ta en "finnålsbiopsi" av kulen til Ophelia. Det betyr at vi setter en nål inn i kulen trekker ut celler. Det blir såpass lite prøvemateriale at det knapt er synlig når vi presser det ut på et objektglass (liten glassplate som man legger celler på, slik at man kan se på dem i mikroskopet) og fordeler det utover. Prosessen gjentas flere ganger, slik at vi øker sjansen for å få med celler som forteller "sannheten". Preparatene sender vi inn til et laboratorium med god kompetanse på tolkning av celleutstryk.

Operasjonen planlegges ved at det tegnes opp
grensen som vi minst skal ta

Svaret kom tilbake noen dager senere og var både positivt og negativt. Kulen var av den ondartede krefttypen men ikke i det mest hissige stadiet. Dette svaret bekreftet det vi fryktet, men ga oss også et håp om at vi kunne håndtere dette korrekt nå, og at det sannsynligvis ikke var spredning til andre organer. Mastcelletumor krever at vi tar svært gode marginer når vi operer bort kulen, slik at det ikke ligger igjen celler som fortsatt kan gi kreft. Heldigvis hadde vi mye hud å ta av i dette området av huden ( i lyskenfolden), slik at det var teknisk mulig å ta gode marginer.

Slik så såret ut etter at stingene var fjernet.

Vi sender alltid inn denne typen svulster til et godt laboratorium etter at vi har fjernet svulsten for å få svar på om det er rene marginer i svulsten. Svulsten ble sendt inn og både vi og eier ventet i spenning på svaret. Svaret kom en lørdag og da ventet vi ikke med å ringe til eier: Eier kunne bare puste ut, alt var fjernet så da var det bare for Ophelia å leve som før!

Vi har skrevet litt om kreft på denne linken til hjemmesiden vår: http://hadeland-dyreklinikk.no/behandlingstilbud_1/kreft_1/

Takk til Kjetil Dahl ved Oslo Dyreklinikk. Han er en av våre mest kompetente veterinærer på kreft hos dyr og deler villig med seg av sin kunnskap.

Kloklipp på dyreklinikken. Kloklipp - Del 2

Denne hunden gruer seg IKKE til kloklipp!
Men eieren vil helst at det er vi som gjør det likevel.

Mange hundeeiere gruer seg til å klippe klørne på hunden. De blir gjerne møtt med en belærende tone om at "dette må en hundeeier kunne" fra naboer og venner og kanskje t.o.m fra veterinæren?
Vi ved klinikken, vil gjerne lære eiere å klippe klør MEN det er lov å si at "Jeg vil IKKE klippe klørne på hunden min, kan jeg slippe det ?" Det er ingen forutsetning for å være en god hundeeier at man klipper klørne på hunden sin, det er en tjeneste man kan kjøpe seg eller få hjelp til av kompetente venner. (Det er heller ingen forutsetning at man skifter hjul på bilen selv, selv om man både har bil og kan kjøre den. Det er en tjeneste man kan kjøpe seg eller få kompetente venner til å gjøre!)
Det kan være mange grunner til at man ikke vil eller kan klippe klørene, og vi respekterer det, si bare ifra til oss!

Gobit er ikke juks!

Vi har mange hunder som kommer fast til oss for kloklipp og som har gjort det i mange år. Vi blir kjent med både eieren og hunden og lærer oss mye om hva som fungerer for de forskjellige hundene. En del eiere vil helst slippe å være med og sitter på venterommet. Mange hunder som vi kjenner godt står rolig på bordet og lar oss klippe, noen sitter i fanget. Noen er så nysgjerrig at de ikke oppfatter hva vi gjør fordi de er så spent på hva som skjer utenfor døren, andre er opptatt av godbitene som en av oss gir. Noen få må ha snutebånd og noen må holdes godt av en av oss.
Noen få må få bedøvelse, selv om vi helst vil  unngå det. Det er i såfall forbundet med at det ellers kan oppstå farlige situasjoner.
Hovedregelen er at kloklippingen hos oss blir en god vane der hunden blir tryggere og tryggere på situasjonen, fordi den vet hva som skal skje. Og eieren som sørger for at klørne blir klippet på denne måten, er gode hundeeiere som tar godt vare på hunden sin!

Vaksine og id-merking av valp

I går var Ailo på tre måneder innom for vaksinering og id-merking.
Før han skulle vaksineres måtte han gjennom en klinisk helseundersøkelse. 
Ved en klinisk helseundersøkelse ser vi over hele hunden ved å bruke øyne, nese, ører og fingre! Ailo var en veldig sjarmerende og avslappet fyr. Alt tok han med største ro og lot oss kikke og klemme "overalt".

Med øynene våre så ser vi over valpen etter de helt opplagte tingen som feks om han er tykk eller tynn, hvordan pelskvaliteten er, vi ser på øynene og tannkjøttet. Ailo hadde litt hengeøylokk. Hengeøyne bør skylles daglig med saltvann for at det ikke skal bli irritasjon der, mens man venter på at hunden vokser seg litt større og fyller ut mer av huden sin!

Med nesen lukter vi etter unormal lukt, det kan være fra feks diare, hudbetennelse og ofte lukter vi litt oppi ørene. Men Ailo luktet bare godt, slik valper gjør!
Med hendene kjenner vi over hele valpen, vi kjenner spesielt på lymfeknuter, og klemmer på magen, vi kjenner etter om det er navlebrokk og om det er haleknekk.  Kneskålene prøver vi å vippe på, og testikler blir telt opp - hvis de har! Ailo hadde to(!) men lurte fælt på hva vi drev med der bak!

Vi fant et par små utslett på magen som var typiske "tunefluebitt". Disse hadde eier oppdaget selv kvelden før. Disse fluebittene kan være litt irriterende men går som regel greit over, særlig hvis ikke hunden fortsetter å ligge i gresset der fluene er!

Vi så litt nærmere på slimhinnen i munnen, lyttet på hjertet og følte på pulsen. På Ailo var det ingenting å bemerke.
Alt dette skjedde samtidig som at vi snakket med eier. Vi prøver å oppføre oss på en slik måte at hunden tror vi bare er litt klønete med kos og klapp, slik at de ikke blir redde eller utålmodige mens vi holder på, Ailo sovnet....

Alt var bra med Ailo og da var vi klare for å sette vaksinen. Den settes i nakkeskinet og gjør ikke vondt! Noen hunder kan skvette litt av det lille stikket, andre bryr seg ikke eller klør litt, slik Ailo gjorde.
Ved id-merkingen så gjør vi det samme. Via en nål som er litt tykkere enn en sprøytenål, skyves microchippen på plass.

Vi hadde en hyggelig samtale med eier mens Ailo slappet av på bordet. Det beste er at valpen opplever det som trygt og godt å være her fra første stund. Før Ailo forlot undersøkelsesrommet tok vi en kontroll med avleseren i nakkeområdet og fikk frem 15 tall på avleseren som er Ailo sine! 

Etter vaksinering kan hundene av og til bli litt trøtte og utilpass, slik barn kan bli etter vaksinering, men da vi snakket med eierene til Ailo i dag hadde de ikke merket noe forskjell etter vaksineringen på Ailo, han var som han pleide!

Du kan lese mer om vaksinering her: Vaksinering

Du kan lese mer om id-merking her: id-merking

Du kan lese mer om insektbitt her: insektbitt

Å lære å klippe klørne. Kloklipp - Del 1

For mange eiere er det et mareritt å klippe klørene på hunden! Det kan skyldes mange ting, blant annet er det ganske vanlig at de har klippet "for langt" slik at hunden begynte å blø en gang. Siden har det vært helt umulig for eier å nærme seg med klosaksa.
Det hele startet kanskje med at eier egentlig gruer seg litt for å klippe klørene på valpen. Valper er som små barn, litt kilne og utålmodige og de er kløppere til å merke at eier kanskje føler seg engstelig og utilpass. Valper er i utgangspunktet ikke rolige bare fordi vi vil det, så her kan det være duket for problemer....
Dessuten så er det ikke slik at hvis du klipper feil èn gang så har du ødelagt hunden for alltid! Men du har kanskje blitt så redd og fått så dårlig samvittighet at ditt forhold til kloklipp har blitt ødelagt (men ikke for alltid!)

Vi har en oppskrift som fungerer!

• Ta det med ro og legg forholdene til rette for at du kan lykkes.
• Sett deg små mål og innstil deg på at du og hunden skal klippe mye negler den nærmeste tiden!
• Labber skal klås på! Ofte og flere ganger daglig. Ikke lag noe stort nummer av at det skjer men snakk vennlig til den, slik du sikkert pleier å gjøre når dere koser dere.
• Er hunden redd for klosaksa så ha klosaksa med på alle ufarlige og hyggelige ting.
• Er hunden redd for klippelyden, klipp noe annet! Fyrstikker er utmerket!
• Ta små skritt og STOPP PÅ TOPP! den dagen.
• Skal negler klippes så holder det å klippe en eller to, du skal ikke ta alle neglene på en kveld. Går det bra så stopp! Det siste dere avslutter med husker både du og hunden neste dag, så ikke fortsett til hunden har stresset seg opp igjen!
• Fortsett med en ny negl eller kanskje to neste kveld. Klipp bare litt, du må spare litt til neste uke også! Hvis du og hunden klipper litt hver kveld så skjer det så ofte at dere blir lei av å være redd, og dere blir flinke til å mestre det.

Og for all del, det blir ikke neglklipping hver kveld for alltid, bare noen uker...

Her er noe vi synes du skal tenke på: det skal være en ok og hverdagslig opplevelse for hunden din. Den trenger ikke å kave seg opp med masse ros undervegs eller etterpå. La den ha hovedfokuset sitt på noe den liker som å kose seg, småsove, slappe av, bli klødd bak øret, få ostebiter, få pølsebiter eller bare godord. Blir hunden din vill av pølsebiter, skift til noe mer beroligende. Blir du stresset og svett så ta et skritt tilbake og "rekalkuler"! Husk at hvis du ikke vil at du skal banne og sverte ved kloklipp, så trenger du ikke trene på det heller....

Du kan lese mer her: kloklipp

Utplasseringselevene

Vi har hatt to utplasseringselever, Lene og Silje, hos oss denne uken. De har vært med på mye forskjellig og har laget et blogginnlegg sammen som vi har fått lov til å legge ut her:

"Vi er to utplasseringselever som har vært på Hadeland Dyreklinikk fra 23.mai til 27. mai, i forbindelse med arbeidsuka.

Vi har hatt det kjempefint og lært mye nyttig.

På denne arbeidsplassen er det mange ulike arbeidsoppgaver, noe vi har fått erfare.

Det vi har vært med på er alt fra vasking, spørreundersøkelse, helseundersøkelse av dyr, kloklipp, vaksineringer og vi har fått observert avsluttningen av et keisersnitt.

Tirsdagskveld var vi med på valpekurs. Der kom eiere inn for å lære om tannhelse og fremmedlegemer.
Dette syntes vi var veldig lærerikt og interessant.

På torsdag var vi i Gran sentrum og hadde en spørreundersøkelse for å finne ut hva folk ville lese om på klinikkens blogg og web. Da møtte vi mange koselige mennesker som var villig til å svare på spørsmålene våre.

I dag er vår siste dag på Hadeland Dyreklinikk og vi vil gjerne takke for at vi fikk være her i vår arbeidsuke. Vi har hatt det kjempefint!
Hilsen Lene og Silje"

Avslutningsvis så må vi ved klinikken si at vi har hatt to veldig hyggelige og flinke jenter her denne uken. De har tatt alle utfordringer på strak arm og har vært veldig flinke til å dele oppgavene seg imellom. De er hjertelig velkommen tilbake på besøk når de vil!

"Hund og Barn" kurs

Nina fra  "Hund i Fokus" har holdt "Hund og Barn" kurs flere ganger. 

Barna lærer å håndtere hunder på en god måte og får prøve mange aktiviteter man kan gjøre med hund.

I tilegg treffer de andre barn med hund og får vært masse sammen med hunden sin! Hva er vel bedre for barn som er glad i hunder?

Vi ved klinikken har stor tro på at et slikt kurs kan være med på å hindre bittskader og misforståelser mellom hund og barn. I tilegg vil dette gi ungene gode holdninger som de sprer videre.

Her er det mange som følger ivrig med når
 "stell og pleie" av hund gjennomgås!

Rollespill er viktig for å skjønne
hvordan det er å være hund!

Her har begge det like morsomt!

Her er en stolt hund som har funnet vennen sin
som hadde gjemt seg!

Du kan lese mer her: "Hund og Barn" kurs

Glassklar halting

Søt og bekymret, men tapper og snill hele tiden!

På fredag ringte eieren til hunden, Victor, som vi er godt kjent med. Han har et bedårende og forsiktig vesen når han er hos oss.
Da eieren fortalte at victor hadde haltet noen dager på venstre frambein og at neglen kanskje var sprukket, så var det på tide med et nytt besøk til oss for hunden hennes.

Eier var sikker på at hunden haltet på venstre frambein og at han haltet mest på hardt underlag.
Vi kunne ikke umiddelbart finne noen neglsprekk, så begge forbeina ble undersøkt grundig, både bein, ledd, muskler og tredeputer ble undersøkt. Til slutt fant vi en liten klump mellom tærene på venstre bein som luktet en blanding av kvae og tyggegummi, kanskje det var den som gjorde at hunden haltet? Vi klippet og vasket og sendte eier ut. Hunden haltet ikke nå, gjorde den vel?
Å joda, hunden haltet så snart den kom ut på grusen! Men var det virkelig venstre framfot den haltet på??? Nei, etter gjentatte inspeksjoner av hunden i skritt og trav var veterinæren sikker; det måtte være høyre frambein.

Et lite "lokk" er fjernet av den harde sålen på den
ene tredeputen

Opp på bordet igjen, men var det mer å finne, begge bein var jo undersøkt grundig allerede!
Ny runde med undersøkelse avdekket en liten prikk som var litt mørkere på den ene tredeputen på høyre frambein. Spesielt vondt gjorde det ikke, men dette var det eneste som skilte seg litt ut. Frem med forstørrelse, lys og små redskaper. En skarp nålespiss ga en følelse av at det var "noe" der som ikke var vanlig vev og som ikke skulle være i tredeputen. Victor var forbausende uanfektet av håndteringen, men skulle vi komme videre måtte vi lage en større åpning og se hva det var som skjulte seg under den lille flekken. Derfor fikk Victor en lett bedøvelse i tilegg til lokalbedøvelse i tredeputen. Det ble skåret vekk et lite lokk av tredeputen og selve flekken under ble utvidet litt for at vi skulle få tak med redskapene.



Glassbiten; liten men svært skarp



Veterinæren fikk etter forsiktig lirking sakte frem en liten glassbit. Den var slett ikke stor og lå godt begravet i den harde huden på tredeputen. Victor kjente den trolig bare hver gang labben fikk kontakt med noe hardt, slik det er på grusen. Etter at biten var ute ble "gropen" undersøkt grundig slik at det ikke skulle ligge mer glass igjen. såret var så lite så det var ikke nødvendig å sy, men salve og potesokk måtte til slik at såret fikk ro noen dager.

Hoggormsesongen er i gang!

Bitt i leppa med hevelse i ansikt og hals.

Vi har fått flere rapporter om mye hoggorm i skog og mark i år. Allerede ved påsketider var det flere som hadde sett orm og nå kommer stadig flere hoggormpasienter inn på dyreklinikkene.
Vanligvis er det hunder som blir bitt, selv om også katter kan få et ublidt møte med ormen. Vanligvis blir hunden bitt på snuta eller hodet forøvrig eller på labbene.
Å bli bitt av hoggorm er vondt! Eier kan ofte høre at hunden hyler og hopper til når den blir bitt og mange hunder husker stedet den ble bitt på senere. Det er heller ikke uvanlig at hunden etterpå kan være redd for pinner som likner litt på hoggorm  i størrelse og fasong!
Ved et hoggormbitt så er det viktgste eier kan gjøre er å komme seg så fort som mulig til veterinæren, uten at hunden skal gå fort. Det betyr at små hunder bæres og store hunder må gå i vanlig tempo til bilen.
På dyreklinikken undersøkes hunden og legges raskt på væske. Det er bred enighet om at det er væskebehandlingen som er den viktiste behandlingen, selv om man tilpasser ytterligere behandling etter almenntilstanden til hunden, slik som feks motgift og smertebehandling. Det er svært viktig at hoggormtablettene som mange har, og som er vanlig kortison, ikke brukes som eneste behandling. Kortison vil dempe hevelsen men ikke motvirke giftens virkning på kroppen.

Les gjerne mer her:http://hadeland-dyreklinikk.no/behandlingstilbud_1/sesongens_farer_og_utfordringer/sommerfarer/hoggorm/

Kattelopper?

I løpet av de siste dagene har vi fått flere tegn på at vårsesongen har satt in for fullt! Det mest påtagelige er utallige telefoner fra eiere som har fått mange, kløende "myggstikk" eller de vet fra før hva det dreier seg om; katten har fått lopper!

Men i Norge at det som regel for kaldt og ugunstig for katte- og hundelopper å bosette seg. Men fuglelopper trives godt her!

Ligeså kan ekorn og piggsvin ha lopper.

Og ofte så er det jo katter, og noen ganger hunder, som roter seg borti fugler og smådyr....

På denne måten blir fugleloppene fraktet inn til oss mennesker på katten eller hunden. 

Både katter og hunder kan bli bitt av fugleloppene men loppene vil ikke bosette seg på dem. Slik vil det også være for mennesker; vi blir bitt av loppene men de vil ikke bo fast på oss. Men noen dager under dyna i senga vår eller oppi godstolen vår, sier de ikke nei takk til!





Loppene kan sees med det blotte øyet som små, svarte og langstrakte insekter som vil kråle seg ned i stoffet hvis de føler seg ubeskyttet, for eksempel hvis du løfter på dyna. Hvis du tar på dem vil de sprette av gårde.

Lopper biter for å suge blod. Det merkes som noen ekstremt kløende ”myggstikk” og ofte er det flere stikk på rad. Som regel er barna mest utsatt fordi de gjerne har mer nærkontakt med naturen eller hagen og også fordi de gjerne tillater kjæledyr i senga...

Loppe funnet på en av våre pasienter

Loppene vil dø ut av seg selv etter noen uker men de fleste ønsker å gjenopprette harmonien i hjemmet fortest mulig. Alle former for renhold, vask og rydding er gode tiltak. Den riktige typen Radarspray kan også hjelpe.

Det kan også være lurt å fjerne fuglereder som er oppunder takmønet over vinduer og unngå å ha fuglematere direkte på terrassen.

Men det viktigste tiltaket vil ofte være å stoppe blindpassasjeren på katten eller hunden. Dette behandles enkelt ved et preparat som dryppes på huden i nakken. Dette preparatet er reseptbelagt og fordrer at du kontakter veterinær. Virkningen varer i ca 1 mnd.

Det er viktig at diagnosen er sikker, husk at dyrene kan klø av mange andre grunner og at du kan få "myggstikklignende" utslett av like mange grunner! Kontakt veterinæren eller alternativt din egen lege hvis du har utslett og trenger råd og veiledning!

Påske Del 3 - Når kjæledyrene ikke blir med på ferien

Skal ikke hunden være med på påsketuren er det anbefalt å finne et hundepensjonat du kan trives med i god tid. Det samme gjelder hvis du skal ha katten, kaninen eller andre gnagere og fugler på pensjonat.


Her er lenker til noen av de pensjonatene som finnes på Hadeland:

http://www.binas.no/Hjem.asp

http://www.hadelandhundesenter.no/

http://www.gulesider.no/firma/hadeland-hundepensjonat-anne-askim-og-stig-%c3%b8kern:p10003487675?&search_word=&geo_area=

http://www.trofast-dyrepensjonat.no/

Mange katter er hjemme mens eieren er på hytta, der det avtales med venner om tilsyn. Husk at katter som er vant til mye kos kan bli fortvilet hvis ingen legger merke til dem, selv om de får mat og vann.

Vi anbefaler at man får satt inn en katteluke som kobles mot mikrochipen slik at pus kan gå ut og inn som hun vil så det ikke blir så kjedelig å være hjemme. Kattepasser bør likevel være sikker på at de får sett katten med jevne mellomrom.

Kaniner og gnagere må ha daglig tilsyn.

Fôr og vann bør skiftes eller fylles på. Pass på at det er nok av riktig fòr og masse høy som dyrepasser kan ta av.
Det beste er at det er vante folk som ser til dem slik at de kan kose med dem og lettere legger merke til om noe er galt. Husk at disse dyrene skjuler mye for et utrent øye!

http://www.mattilsynet.no/dyrevern/s_rg_for_kompetent_dyrepass_i_ferien_81140

Påske Del 2 - på hytta

Sjokolade: skal IKKE gis til hunder. Kan få fatale følger i forholdsvis små porsjoner, særlig den mørke typen. Mange har med sjokolade på skituren og mange har påskeeggjakt der småegg gjemmes på forskjellige steder. Sørg for at alle blir funnet av mennesker…

God mat: hunder som ikke er vant til å spise for eksempel lammestek kan lett få løs mage av den nye dietten. Skulle hunden din få diare kan det være lurt å ha probiotika med seg på turen, vi kan anbefale flere typer.

Bein anbefaler vi at hunder skal holde seg langt unna! De setter seg lett fast på forskjellige steder i mage og tarm og en syk hund som evt. må opereres er ikke det de fleste ser for seg som drømmepåske!

Pass på andre giftige produkter som for eksempel påskeliljer og tulipaner, selv om de ikke smaker så godt….





Det kan være lurt å kartlegge hvor dere skal dra med hunden hvis den blir syk mens dere er på hytta. Er du i tvil kan din vanlige veterinær kanskje hjelpe deg med anbefalinger, eller du kan lete på Dyreklinikk.no for å finne nærmeste veterinær der du skal reise.

http://www.dyreklinikk.no/

Hunder kan bli borte i et fremmed miljø! De fleste hunder er nå mikrochippet og har derved en sikker identifisering hvis de blir funnet. Det kan være en fordel å henge en tags i båndet med telefonnummeret til eier, slik at den som finner hunden slipper å reise til noen som har avleser (ofte veterinær) for å finne telefonnummeret til eier.
Både båndet og tagsen kan falle av så det anbefales likevel ikke å bruke dette som eneste merking!